Vi kaster oss i ilden!
Vi har vel egentlig bestemt oss for det lenge, men etter litt diskusjon med blandt annet sambis (som egentlig slang noe a la "Klart dere skal det, er det ikke derfor dere trener?" i trynet mitt) som samtalepartner, har vi bestemt oss for å starte i konkurranse om en snau måned. Mer spesifikt er det 27 dager til start. Stevnet arrangeres av Sarpsborg hundeklubb og dommer er Arild Eriksen. Jeg er dritnervøs over tanken, men trur vi skal greie å vise oss godt frem. Øvelsesmessig er det mest pirk vi må trene på nå om dagen, altså siste finpuss, generalisering, mer fellesdekk med andre hunder, og selvfølgelig gjøre ferdig stå under marsj. Også kan jeg begynne å tenke på å trene på tannvisning :P
I forhold til konkurranse er jeg mest nervøs for fellesdekken. Jeg har hørt mange skrekkhistorier fra klasse 1 og det er jo noe jeg helst vil unngå. Jeg kan dog ikke styre hva som kommer til å skje på en konkurranse da det er ukjente hunder der, men en eller annen gang må vi faktisk bare gjøre det. Vi er oppe i et sted mellom 2-3 minutter hjemme med forstyrrelser fra både mat og leker, men det er på fellestrening øvelsen gjelder. Der har vi også ikke fått trent nok på det. I morgen skal jeg mase på folk om å få trene på det :P I fellesdekken ønsker jeg en hund som er avslappet, men samtidig såpass våken at den ikke skinker, snuser eller finner på noe annet kødd. Jeg må derfor jobbe en del med å være uforutsigbar når jeg "tester" liggen hennes. Det kan komme en forstyrrelse når som helst, men når den kommer skal du fortsatt ligge stille. Samtidig har jeg også begynt å jobbe med en fri-kommando. Det skal være tydelig for henne når hun er ferdig med å ligge stille og når hun er på jobb.
I tillegg skal vi gå flere kjeder. Jeg ønsker en hund som holder seg ved foten min når vi er ferdig med en øvelse til vi går til neste. Så rolige transporter rett og slett med en super belønning til slutt. Kommer til å jobbe mye med dette også fremover og da holde pirkearbeidet hjemme og kjedetrening, fellesøvelser og kommandering både på fellestrening og hjemme.
Jeg både gleder meg skikkelig og gruer meg masse til å starte. En skikkelig blandet følelse med andre ord. Frykten for at det ikke skal gå bra, eller heller at noe skal gå dårlig er der, men heldigvis er gleden for nye erfaringer og rett og slett tanken om konkurranse sterkere!
